Tidsvitnet vi var så heldige å få ha
med oss heter Haakon Sørby. Han fortalte om sine år og opplevelser
under krigen som motstandsmann.Da han begynte å studere, den 1. september 1939, studerte han for å jobbe i radio. Da krigen kom til Norge den 9. april flyktet han med radioutstyret sitt til Levanger. Der måtte han, sammen med en annen student, sette opp en radiostasjon med håp om å få tak i Storbritannia. Dessverre uten hell. Takket være en svenske i et stjålet fly fikk de opprettet en forbindelse og den klarte de å beholde gjennom hele krigen.
Etter hvert ble han fanget av Gestapo
og sendt til Møllergata 19, fengselet. Etter mye tid alene i cella
fikk han inn en cellekamerat, selveste Arnulf Øverland. Alt i alt
hadde de det ikke så ille, med et hjemmelaget sjakkspill. Han ble
til slutt flyttet til en konsentrasjonsleir. Der opplevde han
forferdelige ting, men var allikevel en av de heldigste. Hver dag var
han nødt til å gå 40 kilometer, opptil to-tre ganger om dagen. Han
opplevde å våkne ved siden av kalde, døde mennesker som hadde
snakket med ham dagen før.
Det var utrolig lærerikt for oss å ha
med Haakon. Han hadde tilleggsopplysningen og interessante samtaler
med alle som lurte. Det å snakke med en som faktisk har opplevd det,
gir en et helt annet perspektiv på hendelsen.
